Olivier Award Winners

Få musikaler kan påberope seg den tidløse magien som Les Misérables leverer kveld etter kveld, men å se den live er en påminnelse om hvorfor den har forblitt en av teaterhistoriens mest berømte oppsetninger. Fra de første tonene i ouverturen til de siste, hjerteskjærende øyeblikkene var forestillingen intet mindre enn fantastisk - en mesterklasse i historiefortelling, musikk og emosjonell dybde. Det som slo meg umiddelbart, var partiturets rene og skjære kraft. Selv for dem som kjenner de ikoniske sangene, er det noe unikt rørende ved å høre dem fremført live. "I Dreamed a Dream" ble fremført med en så rå sårbarhet at det virket som om salen holdt pusten. "On My Own" hadde en hjemsøkende, intim kvalitet, mens "Do You Hear the People Sing?" brøt ut med en energi som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på publikum. Orkesterets presisjon og fylde løftet hvert øyeblikk, og lot musikken veve seg sømløst sammen med dramaet på scenen. Skuespillerne var ekstraordinære, og hver enkelt rolleinnehaver legemliggjorde sin rolle med dybde og autentisitet. Jean Valjeans reise ble skildret med en bemerkelsesverdig intensitet, som fanget både hans moralske kamper og hans urokkelige menneskelighet. Javert var den perfekte motpol, med sin rigide rettferdighetssans som kolliderte med Valjeans medfølelse på en måte som føltes både episk og dypt personlig. Bifigurene, fra den hjerteskjærende Fantine til den fyrige Enjolras og de rampete Thénardiers, ble alle levert med en balanse mellom nyanser og lidenskap som gjorde at historiens verden føltes levende. Iscenesettelsen og scenografien var like imponerende. Den roterende scenen, som er så ikonisk for Les Misérables, ble brukt med mesterlig presisjon og ga historien en filmatisk flyt. Sceneovergangene føltes flytende, nesten uanstrengt, og trakk publikum dypere inn i dramaet som utspilte seg. Særlig barrikadesekvensene var slående, med en kombinasjon av skala og intimitet som fanger både revolusjonens storhet og de menneskelige omkostningene som ligger i kjernen av den. Lyset spilte også en viktig rolle - subtile skift i farger og skygger speilet karakterenes emosjonelle reise og forsterket viktige øyeblikk med diskret briljans. Men det som virkelig gjorde kvelden uforglemmelig, var den emosjonelle virkningen. Les Misérables er ikke bare en musikal; det er en utforskning av kjærlighet, oppofrelse, rettferdighet og forløsning. Tematikken gir gjenklang på tvers av tid og kultur, og forestillingen fanget denne universaliteten på en elegant måte. Da finalen var over, var det umulig å ikke bli rørt - mange rundt meg tørket tårer, forenet i en felles opplevelse av noe dypt menneskelig. Det som kjennetegner denne oppsetningen, er dens evne til å balansere det spektakulære med det intime. Ja, det er storslått og feiende, fylt med svevende refrenger og dramatiske slag, men det er også dypt personlig. I bunn og grunn er det en historie om mennesker - deres kamp, deres drømmer, deres motstandskraft - og det er det som sitter igjen lenge etter teppefall. Da jeg forlot teatret, følte jeg meg både oppløftet og reflektert. Les Misérables hadde ikke bare underholdt meg, den hadde også rørt ved noe dypere. Det er sjelden at en forestilling kan transportere, utfordre og bevege sitt publikum så fullstendig. For alle som ennå ikke har opplevd den live, er Les Misérables ikke bare en musikal - det er en uunnværlig teateropplevelse, en opplevelse som vil sitte i deg lenge etter at den siste tonen har klinget ut.

Det var et høydepunkt å sitte på første rad, da skuespillerne av og til fikk øyekontakt. Teateret er veldig rent, og personalet er vennlig og hjelpsomt.

Stykket var fantastisk, skuespillerne var flinke til å synge og danse. Historien er velkjent, men det er alltid en glede å se en god fremstilling som dette.

Inngangen gikk raskt til tross for at salen var fullsatt. Jeg likte at det var plass til beina i setene, det fikk meg til å sette enda mer pris på denne fantastiske musikalen!

Utrolig show, virkelig et skue som er verdt å se. Likte det til fulle, musikken var også førsteklasses. Vakre omgivelser og flotte seter, den perfekte teaterkvelden i London.

Jeg så Moulin Rouge da den kom ut for mange år siden. Jeg var henrykt over kulissene; de røde gardinene, den blå elefanten og de indiske sareedraperiene. Utsikten over Montemarte og Eiffeltårnet fra Satines vindu og hennes inntreden i musikalen var etterlengtet og like spektakulær som i filmen. Musikken var forfriskende annerledes, samtidig som de beholdt så mange av de beste stykkene. Datteren min på 14 år elsket cancan-forestillingene, de bevegelige kulissene og den generelle glamouren. Vår favorittdag i London på denne ferien.

En fantastisk opplevelse! Det er slik man skal se Moulin Rouge! Selv om vi ikke hadde de beste plassene i salen, var det et under å se, og en reise fra begynnelse til slutt. Jeg gikk sammen med pappa, og etter å ha vokst opp med filmen Moulin Rouge fordi det er en av hans favorittfilmer gjennom tidene, kunne vi de originale sangene utenat, men vi ble gledelig overrasket over å oppdage at nye sanger hadde blitt lagt til, og det var fantastisk. 100% anbefaler ❤️

Jeg tok med meg mamma, siden vi begge har sett filmen flere ganger. Det var strålende, og jeg kan ikke kritisere skuespillerne i det hele tatt. Humoren i stykket løftet definitivt hele atmosfæren i stykket. Vi satt bakerst i den kongelige sirkelen, og det var vanskelig å se visse deler av stykket, men jeg vet at neste gang skal jeg prøve å få et sete foran. Det var veldig følelsesladet, og jeg gråt på slutten. Du kunne definitivt føle hvordan Fantomet følte at han fikk hjertet sitt knust av en kvinne han elsket. Vil anbefale til alle (som har sett filmen i det minste). 5 STJERNER 🌟